Juletreet i år er en historie for seg selv, og jeg kan garantere at det treet som står i stua vår nå IKKE var det treet jeg bad om å få med meg hjem. Det treet vi forventningsfullt pakket opp lille julaften manglet nemmelig grener på den øverste fjerdedelen, og hadde heller ingen topp! Uansett hvor stressa man blir før jul nekter jeg å tro at NOEN (og langt mindre MEG) kunne ha valgt ut dette tragiske treet. Uansett endte det opp med at vi beholdt treet, men vi måtte kappe av den øverste fjerdedelen, da. Det ser derfor ut som om vi har et halvt juletre i stua...
Man kan altså si mye rart om juletreet vårt, men ingen kan nekte på at det har vært en god "ice breaker" denne jula;)
Jeg klarer fortsatt ikke heeelt å ta dette med et smil, så istedet for bilder av et pynta juletree, kommer det i år bilder av pynten PÅ juletreet...
Julestjerna fra Steninge gård, som jeg har kjøpt på glassmagasinet.

De fine trekulene som jeg fant på tilbud nå før jul.
Nedsatt fra 89 kr/stk til 29 kr/stk, så mener selv at jeg gjorde en rimelig god handel der!
De små stjernene er i samme serie som stjerna i toppen.
Hjemme hos farfar
På lillejulaften var vi også hjemme hos far/farfar/svigerfar for å få feiret en slags jul med ham også. Vi fikk servert en nydelig elgstek (skutt av gubben i huset på 30-årsdagen hans) med masse deilig tilbehør. Etter maten kjørte vi en stuptrøtt Erlend i søvn, før vi spiste dessert og åpnet noen pakker sammen med gudfar Ingar og gudmor Kristin. Av farfar fikk Erlend en kjempefin rattkjelke, og den måtte prøvekjøres med en gang! Desverre lå ikke snøen lengre enn til på julaften, så kjelken har stått ubrukt siden da, men snart skal vi jo reise hjem til Levanger, og der er det i det minste snø på fjellet, slik at vi får prøvekjørt doningen litt.


Kan noen dra meg?!?!?!
Fra farfar kjørte Erlend og jeg rattkjelke ned bakken til oldemor og oldefar, hvor det var tid for mølje, en tradisjon vi har i min (Kjersti sin) familie. Etter møljen dro vi for å se på hurtigrutene, (en av favorittene til Erlend) som ankommer Rørvik hver kveld, men det Erlend ikke visste var at det denne kvelden var en spesiell gjest ombord på båten. I resepsjonen på hurtigruta satt nemmelig ingen ringere enn "mojfaj"! Han hadde tatt hurtigruta fra Molde for å feire jul sammen med oss!
Vi kjørte morfar opp til Kjersti og Pål, hvor han skulle bo i julen, og det var tydelig at selv om det er lenge siden Erlend traff morfar, er han langt ifra glemt! Erlend og morfar lekte i timesvis, før vi til slutt måtte dra en utslitt toåring inn i bilen og vende nesa hjemover. Gutten sovnet etter et par hundre meter, så det var bare å bære ham i seng da vi kom hjem.
En flott dag for oss alle:)